Foto: Eli Smeplass

Torsdag 6. april 2017 var dagen kommet for ProtestPub sitt første offisielle verksted, der alle ble invitert til å delta i en kritisk diskusjon rundt hva vi vil med våre universiteter. Formålet med det første verkstedet var å begynne prosessen med å utforme et opprop som beskriver klart og tydelig hvilken retning vi mener akademia bør ta i fremtiden. Før vi kan stake ut kursen i praksis, er det viktig å diskutere de forståelsene som ligger til grunn for hvordan vi opplever universitetet i dag, hva som oppleves som hindringer i arbeidet mot et godt universitet, og ikke minst hvilke visjoner og verdier man ønsker skal vektlegges i fremtidens universitet. Her tok vi i bruk Kahoot! der vi forsøkte å forenkle kompliserte spørsmål og lage diskusjon gjennom at hver enkelt måtte ta stilling til ulike spørsmål som omhandler universitetet og universitetets fremtid. Det viktigste med enkle fremstillinger i form av spørsmål er ikke nødvendigvis hva man svarer, men heller refleksjonene og diskusjonene som følger. Kahoot! fungerte slik sett som et godt verktøy til å identifisere hvor utgangspunktene for diskusjonene bør ligge. Ofte er man ikke uenig i påstanden i seg selv, men heller måten påstanden blir brukt, og hvem som gir det mening. Dette er det viktig å synliggjøre.

Før vi gikk i gang med Kahoot! innledet noen av koordinatorene i New University Norway (NUN) og ProtestPub om prosessene som ledet til dannelsen av NUN og ProtestPub. Hensikten var å få frem at oppvåkning og mobilisering ikke er noe som plutselig skjer, eller oppstår fra intet. Vi satt ikke på SiTO med rødvinsglassene våre i intense samtaler om hva meningen med universitetet er. Heller var det slik at de grunnleggende spørsmålene tvang seg frem i mobiliseringen mot konkrete prosesser, slik som instituttsammenslåing og fusjoner. Spørsmålene vi stilte oss var hvordan dårlig faglige begrunnede sammenslåinger og fusjoner, målstyring og kosmetisk deltakelse, får skje med så lite motstand. I det rommet vokste først NUN frem, som en plattform for å kunne reflektere åpent om pågående prosesser, og diskutere universitetet i dag. Siden ble ProtestPub til, som et uformelt rom vi hadde savnet der man kan møtes for å diskutere ulike problemstillinger i og med akademia: det var på tide å ta debatten tilbake til grasrota. Under finner dere et sammendrag i fra diskusjonene som oppstod i forbindelse med spørsmålene som ble stilt på ProtestPub sitt første verksted.

Første spørsmål: Hva er formålet med universitetet? Alternativ: søken etter sannhet eller kunnskapsproduksjon.

Fordelingen ble omtrent halvparten på hver, og diskusjonen i etterkant handlet hovedsakelig om påstandene i seg selv og hvordan de ble brukt. Det ble trukket frem at dikotomien i seg selv er problematisk: det kunne like gjerne ha vært søken etter kunnskap eller sannhetsproduksjon. Kunnskapsproduksjon er blitt et problematisk begrep på grunn av at det impliserer en slags kommersialisering av kunnskap. En produksjonistisk tankegang gir assosiasjoner til eksterne businessinteresser, og et verdensbilde som involverer kapital og penger. Men, det kom også frem at kunnskapsproduksjon kan gi assosiasjoner til en kollektiv kunnskap; kunnskap skapt i samarbeid med andre. Derimot kan søken etter sannhet forståes som en enkeltøvelse ved at man retter blikket innover i seg selv. Slik sett kan det å være produsent reflektere at universitetet er noe mer enn et individuelt prosjekt. Diskusjonen i etterkant dreide seg om varegjøringen av kunnskap og problematikken rundt en marketstankegang (New Public Management) i universitetet. Ut ifra diskusjonene her vil det være interessant å diskutere videre hva som bør vektlegges i kunnskapsproduksjon, og hvordan kunnskapsproduksjon bør foregå.

Andre spørsmål: Hvem bør universitetet stå til ansvar for? Alternativ: forskningsmiljøet (2), statlige organisasjoner (2), folk flest (9), næringslivet (0).

Som dere ser fra svarfordelingen var det ingen som svarte næringslivet. Dette kan reflektere sammensetningen av folk på verkstedet, samtidig som man bare kunne velge ett svaralternativ. I diskusjonene kom det frem en markant motstand mot at næringslivet skal styre forskning og utdanning. Noe av diskusjonen fokuserte på hvordan man skal forholde seg til demokratisk valgte representanter, fremfor samfunnet som helhet. Her ble det sagt at «universitetet bør være et korrektiv til ‘majoritetstyranni’, og innvende når demokratiet ikke tar like godt vare på alle sammen». Slik sett bør universitetet forvalte utdanning og dannelse på vegne av demokratiet over tid, og ikke på oppdrag av nåværende regjering(er). Spørsmålet blir hvordan man i praksis sikrer at universitetene er ansvarlige ovenfor samfunnet som helhet over tid og hvordan man organiserer bevilgninger til universitetene. Samtidig handler det om mer enn bevilgning. For eksempel, hvordan kan man i større grad fasilitere rom for forskningsformidling som når flere folk? Et forslag var å begynne med å legge konferanser til tilgjengelige steder, der studenter og folk utenfor akademia er fritatt for konferanseavgift.

Tredje spørsmål: Hva er hovedoppdraget til universitetet? Alternativ: forskning (6), undervisning (6), innovasjon (0), faktasjekking (0).

Foto: Eli Smeplass

Foto: Eli Smeplass

«En av hovedoppgavene våre er å bidra til større erkjennelse for samfunnet generelt. Vi har en viktig rolle i formidle kunnskap og gi en bredere forståelse for samfunnet generelt, men forskning må komme først».

Svarfordelingen reflekterte at det sto likt mellom forskning og undervisning. Det ble påpekt at begge er viktige, men at man trenger forskning for å ha noe å undervise. Slikt sett hører ikke undervisning hjemme (noe sted) uten forskning. Her ble det også diskutert hvilke konsekvenser det får at NTNU som et universitet har fusjonert med høyskoler som for eksempel har et mandat om å produsere lærere som skal inn i skolen for å undervise. Dette er en diskusjon som bør tas videre: har høyskoler og universiteter ulike undervisningsoppdrag? Og hvordan påvirkes dette av fusjoner og omgjøring av høyskoler til universiteter? Det ble også diskutert hvorfor ingen svarte innovasjon og faktasjekk, der det ble nevnt som årsak at innovasjon som begrep ofte er brukt av næringslivet for å selge et produkt, mens faktasjekk er en ukritisk rolle som alle kan drive med. En annen utfordring som ble diskutert knyttet til formidling av kunnskap og forskning var tellekantsystemet. Tellekantsystemet belønner vitenskapelige publisering i tidsskrift som ikke nødvendigvis er den beste måten å nå ut til ‘folk flest’ på. Fortvilelsen av å bruke ettermiddager og helger på å skrive artikler potensielt ingen utenfor akademia (og knapt nok i) kommer til å lese ble nevnt. Fra det litt mer positive aspektet ble det nevnt at de artiklene som publiseres i tidsskift kan senere brukes i annen type forskningsformidling. Tellekantsystemet – hva det belønner og hvilke konsekvenser det har for bredere forskningsformidling ble tatt opp som en sak som bør diskuteres videre. Vi har holdt en ProtestPub på dette, men trenger å utvikle mer konkrete alternative tiltak.

Fjerde spørsmål: Synes du universitetet blir styrt på en god måte i dag? Alternativ: nei (10), ja (3).

Her ble det poengtert at sammenlignet med i andre land har vi det relativt bra i Norge. Samtidig uttrykte flere at de ikke er enige i hvordan NTNU blir styrt. Når det gjelder tellekantsystemet, som er en relativt ny oppfinnelse, er det vanskelig å se at ‘indikatorhysteriet’, behovet for å telle og måle alt produserer noe man ikke kunne ha produsert uten det. Kanskje er det heller slik at måten tellekanter blir brukt på i dag fører til angst og usikkerhet blant akademikere ettersom man går fra å være arbeidere til å bli humankapital, slik Berg, Huijbens og Larsen (2016) skriver om i sin artikkel «Producing anxiety in the neoliberal university» . Selv om dette har utviklet seg over flere år har det vært ganske liten motstand blant akademikere og studenter til inntil ganske nylig. Mens studentdemokratiet i 70-årene var en reaksjon mot professorveldet, protesterer man nå mot en klasse av profesjonelle forvaltere som ønsker å måle all læring med New Public Management som bakteppe. En annen viktig refleksjon som ble gjort var at dagens masseuniversitet har ført til at det er vanskeligere å finne felles møteplasser for studenter og ansatte. Ved å fokusere på fagmiljø som mindre enheter i stedet for store sammenslåtte grupperinger (Sosiologisk Poliklinikk blir nevnt som eksempel) er det lettere å finne tilhørighet og dermed unngå ensomhet, noe som er en stor bekymring blant studentene i dag. Man får også muligheten til å utvikle sterke fagmiljøer som drar på kreftene til både studenter og ansatte.

Siste del av verkstedet: tre konkrete utfordringer det bør jobbes med i dag

Deltakerne ble delt inn i grupper, der de skulle diskutere og konkretisere tre utfordringer i og med universitetet i dag. Alle de fire gruppene sine bidrag er oppsummert under.

  • Deltakerne ble delt inn i grupper, der de skulle diskutere og konkretisere tre utfordringer i og med universitetet i dag. Alle de fire gruppene sine bidrag er oppsummert under.
  • Studentperspektivet: hva er en student i dag? Studentene blir ofte omtalt som «kunder» til universitetet. Hvorfor er det ikke større engasjement blant studentene i dag? Er utfordringen at dagens studenter mangler engasjement, eller er prosesser tåkelagte og utilgjengelige for studentene?
  • Kvalitet kan ikke måles kvantitativt, men hvordan finner vi det da?
  • Akademisk frihet, hva betyr dette? Både i forhold til oppdragsgivere og topp-nivå management.
  • Informasjonsflyt: når noe skjer, hvem har ansvaret for å informere hvem om hva i universitetssystemet?
  • Folk er ikke synlige i strukturene (spesielt midlertidige ansatte), du føler ingen tilhørighet til systemet.
  • Vi møtes ikke: studentene opplever alt som veldig fragmentert. Vet du ikke hvor du skal, ender du bare opp med å flyte. Det finnes få rom for å samles omkring fagmiljøene.
  • Dagens tellekantsystemer har en del perverse incentiver: oppfordrer til en adferd der man er opptatt av visse type publikasjoner.
  • Tap av akademisk fellesskap: flere som ikke er interessert eller har tid til å delta i aktiviteter med mindre det har noe å si for den neste publikasjonen. Blir veldig avhengig av prosjektmidler.
  • Opplever en toppstyrt og påtvunget, internasjonalisering av egen forskning. Det er ikke mulig for alle og enhver å farte verden rundt, eller at alle har lyst til det. Hva med akademikere med familie?
  • For lite kommunikasjon mellom studenter og vitenskapelige ansatte. Hva slags type akademikere vil vi ha? Vil dette bli verre om 20 år når de som er ansatt aldri har kommunisert med studenter?
  • Tellekantsystemet styrer ansettelsene, og vektlegger en viss type kriterier over andre, noe som kan være veldig uheldig.
  • De fysiske arealene kan føre til mindre kommunikasjon mellom studentenes fagmiljø. Det bør skape fysiske møteplasser der ferske studenter møter mer erfarne studenter.

Avslutningsvis ble de ulike innspillene kort diskutert, før ProtestPub sitt første verksted ble avsluttet. Som det ble skrevet innledningsvis, var formålet med dette første verkstedet å diskutere de ulike forståelsene som ligger til grunn for hvordan vi opplever universitetet i dag, de hindringene vi møter på veien, og hvilke visjoner og verdier man ønsker i fremtidens universitet. Vi har fortsatt mye igjen når det gjelder å reflektere omkring hva vi ønsker i fremtidens universitet, men for å komme dit, er det viktig å identifisere og konkretisere de utfordringene man føler på i dag. ProtestPub ønsker å skape et rom der alle føler seg velkommen til å diskutere og ytre sin mening. Vi skal heller ikke være redd for å være uenig – ved at uenigheter kommer frem, får man ofte identifisert hvor uenighetene faktisk ligger: for eksempel om man har en ulik forståelse av begrep eller om man ideologisk er uenig.

Vårt første verksted vil bli lagt til grunn for en utforming av en plattform eller opprop, som skal konkretisere hvilke verdier akademia bør stå for i fremtiden. Dette blir temaet for neste verksted, følg med på ProtestPub for når dette blir!

Silje Aurora Andresen, medlem av ProtestPub og New University Norway

En stor takk går til Tor Anders Bye for et grundig referat fra verkstedet, som denne teksten er basert på.

Protest_pub_logo